Hei,
Jeg heter Karina, og jeg elsker livets magiske sider. Og for å se magien, trenger jeg av og til å bevege meg litt utenfor meg selv, noe som festlig nok er lettere når jeg også mestrer det å bevege meg inne i meg selv. Og det er jo der min verden er.
Jeg er glad i å være ute i naturen, selv om jeg også er mye inne og skjermet for den.
Mange tenker at de får et bedre bilde av en person, dersom de får vite alder, hvor personen bor, hva hun jobber med og hva slags utdannelse hun har. Jeg er med på at det i det minste forteller noe om hvor personen har vært i sitt liv, men jeg har også blitt svært overrasket over hvor forskjellige mennesker kan være, selv om de jobber med det samme, bor på samme sted, har samme utdannelse og er like gamle.
Jeg er del av den generasjonen, som startet livet på begynnelsen av 70-tallet i Oslo. Det innebærer selvsagt at 80-tallet står sterkt i min ungdomshistorie. Jeg studerte realfag på Universitetet i Oslo, og tok et hovedfag i analytisk kjemi. Deretter jobbet jeg i 9 år i SINTEF i en forskerstilling, fulgt av noen år i laboratorieselskaper som leverer kjemiske, biologiske og materialtekniske analyser.
Så ble jeg lei, da det å levere tall for tallenes egen skyld ikke var spesielt tilfredsstillende for meg. Jeg liker de store sammenhengene. Jeg liker å se at det jeg gjør er endel av et større bilde. Jeg liker å se at lille meg, er del av et stort fellesskap, og at alle vi små meg og deg gjør en liten forskjell.
Det var derfor en fantastisk opplevelse å jobbe noen år som togfører i T-banen. Møte fantastiske kollegaer, og se livet mitt fra et helt annet perspektiv, mens jeg utdannet meg som coach og alternativterapeut. Jeg trengte virkelig å balansere all den realfaglige ballasten med et videre syn på verden. Misforstå meg rett: den akademiske tilnærmingen har fantastiske potensialer, men deler av den tenderer til, som deler av kirken og andre religiøse samfunn, å innskrenke opplevelsen av livets magi. Og jeg har skjønt at jeg er en fugl, som liker å ha luft under vingene. Fly.
En tidligere kunde av meg fra SINTEF-tiden ønsket at jeg skulle jobbe litt for ham, og slik ble det til at jeg videreutviklet min fagkompetanse i tillegg til at jeg fordypet meg i andre måter å se verden på, og for å gjøre en lengre historie kortere, så har det medført at jeg nå (2021) jobber som avdelingsleder i SINTEF Norlab.
I tillegg har livet brakt meg inn i politikken. Jeg skjønner nå at jeg ikke lenger kan skille mellom politikeren Karina og resten av Karina. Jeg er meg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Jeg vil likevel stresse at jeg har stor respekt for at vi mennesker har forskjellige ståsteder, og jeg tror virkelig på at den beste samfunnsutviklingen får vi når meninger kan møtes og testes mot hverandre. Ingen er så smarte at de kan forstå eller ta inn over seg alle aspekter og konsekvenser av et standpunkt. For meg handler det om retning og verdier, så skal jeg alltids være med på å diskutere virkemidler og detaljer.
Jeg tror på livets magi, og at vi gjennom hvordan vi velger å se på livets hendelser har en mulighet til å oppfatte magien eller å stenge for den. Vi har en verden som har sterke krefter for å stenge for magien. Vi ser den gjennom medias negative vinklinger, f.eks. ved at TV viser politiske debatter for å styrke motsetninger fremfor politiske dialoger for å fremme løsninger. Vi ser den i vår måte å tenke utdannelse på, der vi lager stadig mer spesialiserte utdanninger, slik at færre får opplæring i å se de store bildene. For all del: detaljer er bra. Jeg er selv spesialist innenfor mine felt. Poenget er at detaljene er del av en veldig stor verden. Og når vi ser det, så er det veldig, veldig stort. Magisk.
Velkommen til Karinas Verden,
Karina Ødegård